Nordsetgården var en relativt stor gård, i dens glanstid lå det 11 hus i to gårdstun der. Den er også meget gammel. Man kan nesten si at Norges historie går som en rød tråd gjennom gårdens historie. Vår slekt har imidlertid bare bodd der i 120 år, fra 1790, da vår stamfar Paul Larsen Forseth (1762-1817) bygslet gården, til 1910, da vår oldefar Paul Andreas Arntsen Nordseth (1833-1910) døde og hans eldste datter Kjerstina og ektemannen Ole Jonsen Østhus overtok bygslingsrettighetene.
For å finne ut hvor gammel en gård er, har man i Norge inndelt gårdsnavn i klasser, basert på et grunnord eller ved siste ledd. Endelsen -set/-setr i et gårdsnavn betyr ”sete/hjem” og angir at gården ble ryddet allerede i vikingtiden (800-1050). I ”Klæbuboka II – Gards- og ættesoge” nevner forfatteren Ola Tulluan at redskaper fra vikingtiden er funnet etter utgravninger på gården.
Videre står det i ”Klæbuboka II” at Nordset sannsynligvis var en av mange gårder i Klæbu som ble liggende brakk etter Svartedauden. Pesten, som kom til Norge i 1349, reduserte folketallet med ca. 50% og hele bygdesamfunn ble liggende øde. Gården ble visstnok ikke ryddet og tatt i bruk igjen før i begynnelsen av 1500-tallet.
Tulluan forteller også at det skal ha stått et kapell eller en kirke der gården lå, sannsynligvis fordi den i middelalderen (1050-1537) var eid av den katolske kirke og lå under augustinerklosteret Elgeseter i Trondheim. Klosteret skal også ha hatt en mølle ved Nordsetfossen og i nyere tid ble det anlagt et stort sagbruk der.
Etter Reformasjonen i Norge i 1537 ble alle klostergods omgjort til krongods, og da eneveldet ble innført i kongeriket Danmark-Norge i 1660, ble Nordset en del av ”Hans Majestets Thrundhiembske Gaard”. Siden den gang har gården hovedsakelig blitt drevet av bygselmenn, dvs. bønder med leiekontrakt, også etter at den kom over på private hender som pant for lån til Kongen. Nordsetgården hadde flere rike, private eiere før den i 1764 ble overtatt av Thomas Angell og, sammen med andre eiendommer, ble testamentert til veldedige formål i Trondheim, Thomas Angells Stiftelse. I 1970 var Nordset den eneste bygselgården i Klæbu.
Gården ble delt i to like store gårder i 1774. Den halvparten som etter hvert ble vår slektsgård, var aldri eid av noen i Nordsetslekten, uvisst av hvilken grunn.
Han som er regnet som vår stamfar, Paul Larsen Forseth, giftet seg med Ingeborg Olsdatter Nordseth i 1790. Hun hadde bruksretten til gården og ektemannen bygslet den samme år. Man kan si han giftet seg til gården. Pauls eldre bror Lars Larsen Forseth hadde overtatt odelsgården Forseth og Paul, som allerede var lensmann i Klæbu, trengte sin egen gård.
Ingeborg døde i barsel året etter og Paul giftet seg med Ane Katrine Arntsdatter Kvenild (1773-1852). De fikk 10 barn.
Paul Larsen Forseth tok aldri Nordsetnavnet. Dette etternavnet kom først i bruk i vår slekt da hans sønn Arnt Paulsen Nordseth (1803-1887) overtok bygselretten i 1836. Hans etterkommere har siden brukt Nordset(h) som etternavn.
Den siste i vår slekt som bygslet og drev Nordsetgården og brukte Nordset(h)-navnet var vår oldefar Paul Andeas Arntsen Nordseth (1833-1910).
I ”Klæbuboka II” omtaler forfatteren gårdsnavnet som ”Nordset”. Samtidig viser han til professor Oluf Rygh’s bok ”Norske Gaardsnavne” hvor professoren mener at navnet burde skrives uten ”d”, da uttalen i bygda er ”Nor’set” og ikke ”Nol’set” med tykk ”l”. Han skriver at det første leddet i navnet kommer av ”nor” som betyr ”trangt sted i elv”/”vik” og sier at gårdsnavnet må sikte til innsnevringen av Nidelven nedenfor gården.
Hvis denne tolkningen er riktig, vil det si at Nordset(h)-slekten i Norge har skrevet etternavnet galt i over 200 år (!) og at de av vår slekt som utvandret til Amerika skriver etternavnet riktig fordi de har droppet ”d”-en og skriver seg for ”Norseth”.
På den annen side, på kartet i ”Klæbuboka” ser det ut som Nordsetgården, med gårdsnummer 1 i Klæbu, er den gården som ligger lengst mot nord i bygda. Så man kan kanskje driste seg til å tro at navnet har med retningen nord å gjøre, altså den nordligste gården.
I tidligere tider var det vanlig å brukt navnet på gården man til enhver tid bodde på som etternavn, gjerne sammen med et patronymikon, dvs. fars fornavn med endelsen –sen eller –datter. Dette skapte en del forvirring da en person kunne operere med ulike etternavn alt etter hvilken gård han bodde på. I 1923 ble Navneloven vedtatt og begrepet slekts-/familienavn skapt. Mange valgte å beholde gårdsnavnet som familienavn, særlig dersom gården var i familiens eie eller slekten hadde hatt tilknytning til den over lengre tid.
Noen ord om bruken av ”h” i slektsnavnet kan være på sin plass. Under de 400 årene Norge var en del av det danske kongeriket, var det vanlig å bruke ”h” etter ”t” i navn. Dette hadde ingen innflytelse på uttalen.
Min farfar Bernt Ludvig Paulsen Nordset (1883-1942) sluttet å skrive ”h” i etternavnet. Jeg har hørt at han skal ha ment at dette var den mest norske måten å skrive navnet på. Han levde i en tid da Norge endelig var blitt en selvstendig stat med egen konge (Haakon VII i 1905). Som mange andre nordmenn ønsket han kanskje å vise sin patriotisme på denne måten. Hans etterkommere har siden skrevet etternavnet ”Nordset”.
Noen lurer kanskje på hva som har skjedd med Nordsetgården. En fjern slektning i Klæbu fortalte meg at i 1970/80-årene ble ”vår” halvpart av gården omgjort til sandtak. Dette er for lengst nedlagt og området langs Nidelven er nå reservat for vill flora og fauna. Det skal visst vokse mye liljekonvall der. Resten av gården ble i 2008 regulert for industri av Klæbu kommunestyre.
Den andre halvparten av gården ble solgt i 1932 og er for lengst oppdelt i hustomter og mindre eiendommer.
Det er ikke lenger noen Nordsetgård i Klæbu, bare minner om en stor, gammel gård som en gang var hjemmet til stolte kvinner og menn. Men navnet lever enda i Klæbu og mange andre steder i verden hvor vår slekt har slått seg ned og formert seg.
Snekret sammen av Liv Nordset, November 2009
Klikk her for å sende Liv e-post hvis du har ytterligere opplysninger, korreksjoner, ønsker å spørre om noe eller si din hjertens mening.
Klikk her for å join in the Geni.com Discussion Group for this web page.
This page last modified: 26 Feb 2012
.........